Bilpleie om vinteren: veisalt, understell og frost

Hvorfor saltet er problemet

Veisalt holder veien isfri ved å senke frysepunktet, og løsningen som blir igjen er en elektrolytt — den leder strøm. Der to ulike metaller møtes, eller der lakken har et hull ned til stålet, akselererer det korrosjonsprosessen kraftig.

Det avgjørende er at saltet samler seg der du ikke ser det: i hjulhusene, i falser og skjøter, langs terskler og under bilen. Overflatene du vasker når du tar en runde med kluten, er ikke der problemet sitter.

Salt jobber dessuten videre så lenge det er fuktig. En bil som står i en oppvarmet garasje med saltslaps i hjulhusene, ruster raskere enn en som står ute i minus femten, fordi kulda holder fukten frosset.

Undervask er det som teller

Det eneste tiltaket som faktisk fjerner saltet der det gjør skade, er spyling av understellet. Nesten alle automatvasker tilbyr det som tillegg, og gjennom saltsesongen er det den delen av vasken som er verdt pengene.

En rytme på hver eller annenhver uke gjennom saltsesongen er et fornuftig utgangspunkt. Har det vært mildvær med mye slaps, eller har du kjørt langt på saltet vei, er det verdt en ekstra runde uansett hvor lenge det er siden sist.

Ta gjerne en grundig vask med undervask like etter at saltsesongen er over. Det er den vasken som betyr mest for hvordan bilen ser ut om fem år.

Vask i minusgrader

Vasker du når det er kaldt, er det noen praktiske ting som sparer deg for irritasjon:

• Tørk dørpakningene etter vask, og la gjerne dørene stå på gløtt noen minutter. Ellers fryser gummien fast, og du river den løs neste morgen.
• Kjør en runde etterpå slik at vann i bremser og lister slynges ut før det fryser.
• Ikke spyl varmt vann på iskalde ruter — temperatursjokket kan sprekke glasset, særlig hvis det finnes et lite steinsprutmerke fra før.
• La håndbrekket stå av hvis bilen parkeres våt i minusgrader og du har vaierbrems; den kan fryse fast.
• Fyll spylervæske beregnet for vinter, og sjekk at den faktisk tåler temperaturen der du bor — ikke bare at flasken sier vinter.

Beskyttelse før vinteren

Voks, lakkforsegling eller keramisk coating gjør ikke bilen immun mot salt, men de gjør skitten dårligere til å feste seg. Det merkes best akkurat om vinteren, fordi vasken går raskere og du klarer deg med mildere midler.

Legg beskyttelsen på før saltet kommer, ikke etter. En forsegling i oktober holder gjennom sesongen; den samme forseglingen i februar rekker ikke å gjøre nytte for seg.

Vær oppmerksom på at sterk avfetting, som er akkurat det man bruker mye av om vinteren, sliter ned voks og forsegling raskere. Det taler for forsegling eller coating framfor voks hvis du vil at beskyttelsen skal overleve hele sesongen.

Hjemmevask er verst nettopp om vinteren

Argumentet mot å vaske hjemme er sterkest i saltsesongen. Vaskevannet inneholder da salt i tillegg til tungmetaller, olje- og drivstoffrester og veistøv, og det renner urenset ut i nærmeste bekk fra sluket i gata.

I tillegg får du sjelden gjort det som betyr noe. Undervask krever trykk under bilen, og det får du ikke til med en hageslange i en snødekt innkjørsel.

Se den egne guiden om hjemmevask for hva som gjelder der du bor — kommunene har ulike regler — men gjennom vinteren er vaskehall det klart beste valget uansett.

Dekkene hører med

Norge har ingen kalenderdato for vinterdekk. Kravet er dekk som gir tilstrekkelig veigrep i forhold til føret — er det snø eller is, skal du ha vinterdekk uansett dato.

Piggdekk har derimot en periode. I Sør- og Midt-Norge er de forbudt fra og med første mandag etter 2. påskedag til og med 31. oktober, en dato som flytter seg med påsken. I Nordland, Troms og Finnmark er de forbudt fra 1. mai til og med 15. oktober.

Minstekravet til mønsterdybde på vinterdekk er 3 millimeter. Det er et lovlig minimum, ikke et mål å sikte mot — grepet faller merkbart før du kommer dit.

Vask hjulene før de legges bort for sesongen. Saltet gjør ingen nytte for seg på et dekk som skal ligge i et lagerrom til oktober.