Vedlikehold av bil: bilpleie gjennom året

Hva som hører til verkstedet, og hva du kan gjøre selv

Motorolje, bremser, kjølevæske, batteri, filtre og bilens serviceprogram er verkstedets sak. NAF er tydelig på at du ikke sparer noe på å droppe service, og at en bil innenfor garantitiden kan miste garantidekningen ved et hopp i intervallet. EU-kontrollen har sin egen frist per kjøretøy, og den er eierens ansvar.

Bilpleie er den andre halvparten, og den er i stor grad din egen: overflatene og det som slites uten å gå i stykker — lakken, glasset, hjulene og kupéen. Den delen står ikke i noe serviceprogram, men avgjør hvordan bilen ser ut om fem år.

Skillet er nyttig fordi det sier hvem du skal spørre. Lyd fra hjulopphenget er verksted; matt lakk, ripete frontrute eller vond lukt i kupéen er bilpleie.

Året har fire faser

NAF beskriver rytmen slik: vask bilen hele året, men med ulik hensikt. Om våren er poenget å få vekk skitt fra salt. Om høsten er det like viktig å forberede bilen på en hard vinter med mye salt. Vinteren er den krevende delen, og den har sin egen guide her.

Sommeren er den beste tiden for arbeid som krever tid og tørt vær — polering, forsegling eller coating — fordi resultatet holder inn i vinteren når det legges på en ren og tørr bil.

Høsten er den travleste. NAF setter vask, opprydding og polering som punkt fire på høstlista, og anbefaler polering etter en grundig vask: et poleringsmiddel «tetter» lakken og gjør den mer motstandsdyktig mot sand, salt og støv.

Lakken er det som slites uten at du ser det

En grundig utvendig vask er utgangspunktet for alt annet. NAF skriver at maskinvask er bedre enn ingenting, men at en god runde håndvask er det beste, og at vask beskytter mot salt og annen forurensning samtidig som den gjør bilen enklere å holde ren.

Selve metoden er verdt å gjøre riktig, for det er her de fine ripene kommer fra. NAFs framgangsmåte er å spyle av løs skitt først, deretter skumlegge bilen og spyle av nedenfra og opp, vaske felgene for seg med felgrens og børste, og så vaske for hånd med mikrofiberklut fra topp til bunn — med bøtte med grit guard, så sanden legger seg i bunnen i stedet for å bli med tilbake på lakken. Bilen skal stå i skyggen, og kjemikaliene skal ikke tørke.

Etter vasken kommer beskyttelsen. Voks, forsegling og keramisk coating gjør samme jobb i ulik varighet. Er lakken alt blitt matt eller full av svirvler, er det polering og ikke beskyttelse som må til først.

Hjul og dekk: to tall du må kjenne

Mønsterdybden har lovpålagte minstekrav fra Statens vegvesen. I vinterperioden, fra 1. november til og med første søndag etter 2. påskedag — i Nordland, Troms og Finnmark fra 16. oktober til og med 30. april — skal dekkene ha minst 3 millimeter. Om sommeren er kravet minst 1,6 millimeter. Bilen skal dessuten ha vinterdekk, kjetting eller liknende også utenfor disse periodene når det trengs for å få godt nok veigrep.

NAF anbefaler mer enn minstekravet: minimum 3 millimeter på sommerdekk og 4 på vinterdekk. De peker også på at gummien aldres og blir hard selv om mønsteret ser bra ut, noe som særlig rammer biler som kjøres lite. Lufttrykket bør sjekkes månedlig, på kalde hjul.

Bremseskivene er et bilpleieproblem oftere enn folk tror. NAF får mange henvendelser om rust på bremser, og årsaken er som regel at bremsene brukes lite — særlig på elbiler, som bremser med motoren. Sammen med salt og støv gir det raskere rustdannelse. Rådet er å bremse aktivt, gjerne en gang i uka, og da faktisk trykke ned pedalen et sted der det er trygt.

Glass og sikt er både komfort og kontroll

Vindusviskerne er en slitedel som lett glemmes. NAF anbefaler å bytte dem en gang i året uansett, og å vaske gummien hver gang du fyller drivstoff eller lader. Spylervæske beregnet for sommerbruk bør byttes til en vintervariant før kulda: den renser bedre og fryser ikke like lett.

Innsiden av frontruten er verdt en egen runde: det er flaten som dugger, og den er vanskelig å vurdere før den er ren. Finner du mange riper når du har vasket den, er ruten verdt et blikk — isskraping, viskere og støv sliter den ned uten en eneste steinsprut.

Glasset er også noe som kontrolleres. I Statens vegvesens kontrollinstruks for periodisk kontroll er frontrute og fremre sidevinduer et eget kontrollpunkt, og skader eller sprekker over 10 millimeter i synsfeltet gir mangelmerknad. Synsfeltet er definert som et 30 centimeter bredt felt symmetrisk om rattsenteret, innenfor vinduspusserfeltet. Det er en god grunn til å få en liten steinsprut reparert før den vokser inn i det feltet.

Interiøret er det du merker daglig

Kupéfilteret, også kalt pollenfilter eller friskluftfilter, bør etter NAFs råd skiftes en gang i året, avhengig av hvilke forhold bilen kjøres i. Et tett filter gir mindre luft inn i kupéen, dårligere effekt i varmeapparatet, og ofte både vond lukt og mye dugg. Det er ikke kritisk for at bilen skal virke, men det er blant de enkleste grepene som merkes med én gang.

Innvendig vask hører med i samme runde som den utvendige. NAF knytter det til inneklima og ikke bare til utseende, og det er et rimelig perspektiv på en kupé.

Låser og dørlister er det siste punktet. Vann som samler seg der, fryser i kulda, og da lar ikke døra seg åpne. Silikonstift på listene og låseolje i låsene før vinteren løser det.

Kjøper du bilpleie, må stedet være godkjent

Setter du jobben ut, er det én regel de færreste kjenner. Manuelt utført bilpleie, hjulskift og hjullagring er omfattet av Arbeidstilsynets godkjenningsordning, og forskriftens § 20 sier at kjøp av slike tjenester bare er tillatt fra virksomhet som er godkjent, har søknad om godkjenning til behandling eller har HMS-kortbestilling til behandling. Regelen gjelder også når kjøperen er en privatperson.

Godkjente virksomheter er merket i oversikten her. Ordningen treffer likevel ikke alt: den gjelder ikke virksomhet som alt er godkjent som verksted eller kontrollorgan, og heller ikke rene automat- og selvvaskanlegg. At merket mangler, er derfor ikke i seg selv et tegn på noe.